Plan 2-3 årig billedkunstutdanning på deltid

Forfatter: Publisert: Oppdatert:

Målsetting

Målsettingen med den 2-3 årige billedkunstutdanningen er å gi en yrkesrettet utdannelse innenfor billedkunst med fokus også på studentens personlige utvikling som menneske og kunstner.

I motsetning til de fleste kunstfagskoler hvor utdannelsen omfatter tverrfaglige kunstformer, både 2-dimensjonale og 3-dimensjonale, er denne utdannelsen utelukkende fokusert på billedkunsten.

Vi skiller oss fra tradisjonell kunstutdanning ved at vi i større grad vektlegger den enkeltes historie og uttrykksbehov. Vi ønsker at studentene skal bringe dette med seg inn i sitt arbeid som billedkunstnere og at det vil bli synlig både i den kunsten som produseres og gjennom holdninger og atferd.

Vi ønsker å gi studentene den kompetanse som er nødvendig for å starte som utøvende billedkunstner, eller den tilleggskompetanse som er nødvendig for å utvikle seg videre i andre yrkesretninger. Studentene skal ha nok kompetanse til å arbeide på egen hånd som billedkunstnere med produksjon av kunst for utstillinger og salg. Hvert år lager studentene en utstilling i samarbeid med skolen, av sin hovedoppgave, og får gjennom dette verdifull trening i hva utstillinger er i praksis.

Gjennom arbeidet med studiet skal studentene:

  • utvikle ferdighet til idéutvikling, problemløsning, prosessutvikling og visualisering av billedkunst
  • utvikle ferdighet til å gjøre hensiktsmessige valg av estetiske og tekniske virkemidler fra ide til ferdig resultat
  • utvikle kompetanse i analyse og refleksjon over eget og andres arbeid knyttet til billedkunst
  • utvikle kunstnerisk og kulturell kompetanse gjennom kjennskap til hvilken rolle billedkunsten har spilt til ulike tider kunsthistorisk og idéhistorisk

Studiets organisering

Fagskoletilbudet er et praktisk orientert skoletilbud hvor studentene lærer gjennom:

  • øvelser og oppgaver i tegning og maling
  • bred presentasjon av relevante kunstnere i tiden
  • gjennomgangen og dialog om kunst
  • praksis i tegning og maling organisert som ateliertid uten undervisning
  • arbeid med hovedoppgave hvert studieår
  • utstillingstrening gjennom skolens årlige utstillinger

Undervisningen er 2 dager i uken 30 uker hvert studieår eller 10 weekender hvert studieår organisert på følgende måte:

  • Dagstudiet: Mandag og tirsdag eller onsdag og torsdag
    • undervisning kl. 09:30 – 13:30
    • ateliertid uten lærer kl. 13:30 – 16:00
  • Kveldstudiet: Mandag og tirsdag
    • undervisning kl. 18:00 – 21:30
    • ateliertid uten lærer 8 helger hvert studieår
  • Weekendstudiet: 4 weekender om høsten og 6 weekender om våren
    • undervisning fredag kl. 18:00 – 21:00, lørdag og søndag kl 10:00 – 17:00.
    • ingen ateliertid

I tillegg skal studentene på slutten av hvert vårsemester arrangere en utstilling av sin hovedoppgave i skolens lokaler, og får gjennom dette verdifull trening i hva utstillinger er i praksis.

Innhold

Skolen har som målsetning å utvikle både det kunstneriske og det menneskelige. Vi tror på at kunst og menneske henger sammen, at vi oppnår større resultater ved å utvikle flere sider enn det rent faglige. Kunst skapes ikke av teknisk eller håndverksmessig evne og forståelse, den skapes av en indre nødvendighet hos den enkelte. Lærernes oppgave er å se den enkelte og utvikle det potensialet som bor i hver enkelt.

Prosessarbeid og prosessforståelse preger undervisningen i stor grad:

  • Skolens faglige og kunstneriske innhold er bygget opp slik at studentene til enhver tid kan utvikle sitt kunstneriske uttrykk. Dette er bygget inn i selve kunstforståelsen og henger sammen med den forandring som skjer gjennom en kunstnerisk karriere.
  • Studentene utvikler sitt kunstfaglige fundament i samklang med det mentale og følelsesmessig modningsnivå de til enhver tid besitter. Dette utvikler seg gjennom livet og det er avgjørende at studentene som kunstnere er i stand til å endre sitt håndverk og sitt personlige språk.
  • Samtiden endrer seg og de estetiske normene endrer seg, studentene som kunstutøvere har behov for å forstå samfunnsutviklingen og de trenger redskaper for å forstå seg selv i forhold til samtiden.
  • Studentene trenger prosessorientert håndverk for å håndtere de endringene som kommer.

Skolen har utviklet en pedagogikk og undervisning som tilrettelegger for dette og som kan sammenfattes i tre hovedfelt:

  • Teori og faglig forståelse: ”Det kunnskapsrike menneske.”
  • Sansning og uttrykksevne: ”Det musiske menneske.”
  • Indre billedverden og kunstnerisk innhold: ”Det bevisste menneske.”

Teori og faglig forståelse

”Det kunnskapsrike menneske.” Innen kunst er det fagområder som gjelder for alle, det finnes normer for komposisjon, farge, lys, form osv. som studentene må lære. I tillegg til innsikt i andre kunstneres verk er kunst- og idéhistorisk forståelse viktig. Gjennom å forstå historien forstår vi oss selv.

Gjennom arbeidet med teori og faglig forståelse skal studentene:

  • forstå hvordan vår estetiske sans er utviklet fra den fysiske virkeligheten vi lever i og kunne relatere håndverksmessig til dette
  • forstå og ha oversikt over de muligheter og virkemidler som billedkunsten tradisjonelt har benyttet
  • beherske håndverksmessig bildets grunnleggende byggesteiner som tegning, komposisjon, form, farge, lys, strøk og flate
  • gjøre valg og sammenstille billedelementer og virkemidler for å oppnå ønsket resultat
  • kunne utvikle billedkvaliteter gjennom abstraksjon og stilisering
  • kunne videreutvikle egne prosjekter og kunstnerisk uttrykk gjennom prosessmetoder
  • få kunsthistorisk forståelse av modernismen og samtidskunsten med idéhistorisk forankring
  • få forståelse av kunstens sammenheng med samfunnsmessig og vitenskapelig utvikling
  • utvikle faglig evne til forståelse av andres kunstneriske valg og preferanser
  • utvikle sin evne til dialog om kunst og veiledning av medstudenters arbeid i grupper
  • utvikle forståelse for konsept og idéutvikling innen kunst
  • utvikle sin evne til å formgi egne prosjekter som skriftlig dokumentasjon og som utstillinger

Sansning og uttrykksevne

”Det musiske menneske.” Evne til å gjøre noe på en følsom og uttrykksfull måte, evne til å uttrykke egne temperamenter.

Gjennom arbeidet med sansning og uttrykksevne skal studentene:

  • utvikle sin evne til å se og bruke sanseapparatet
  • utvikle sin evne til å bruke eget språk og uttrykk som å forløse ekspressive kvaliteter og ved det åpne for en mer følsom tilnærming til arbeidet
  • oversette egne temperamenter og stemninger til billedfortelling og uttrykk
  • utvikle sin ”musikalitet” i forhold til klang og fargeforståelse
  • utvikle sin følsomhet og sin uttrykksevne i forhold til maleritekniske virkemidler
  • utvikle sine håndverksmessige muligheter og heve kvalitetsnivået ved å eksperimentere med utradisjonelle materialer og virkemidler
  • utvikle sin estetiske sans i forhold til bildets samlede formspråk

Indre billedverden og kunstnerisk innhold

”Det bevisste menneske.” Forståelse av egen historie og egne verdier danner grunnlag for bevisste kunstneriske valg.

Gjennom arbeidet med indre billedverden og kunstnerisk innhold skal studentene:

  • få forståelse for egen billedverden gjennom visualisering og fortolkning
  • få forståelse for egen historie gjennom intuitivt arbeid i tegning og maleri
  • utvikle eget kunstnerisk fundament og egne verdier gjennom prosessarbeid i både skriftlig og visuell form
  • bli bevisst det særegne ved studenten ved å tydeliggjøre kvaliteter og innhold
  • utvikling av kunstneriske mål basert på studentens egne kvaliteter og verdier uavhengig av trender i tiden

Fagplan

Første år første semester

Opplevelse, eksperimentering, erfaring. Det første semesteret er det bevisstgjøring av den enkeltes sanseopplevelser og evne til å uttrykke dette som står i fokus. Elevene får en innføring i maleriets grunnleggende elementer som: stofflighet, tekstur og flatebehandling, komposisjon og uttrykk, erfaring av fargeteoretiske virkemidler og fargenes språk samt utvikling av egen billedverden.

Temaer i rekkefølge:

  • Introduksjon til skoleåret
  • Grunnleggende tegning
  • Komposisjon og bilde
  • Farge
  • Overflater
  • Din indre billedverden

Første år andre semester

Dypere teoretisk innføring i lys- og fargeteori, form og rom, croquis og aktstudier og abstraksjonsprosesser. I tillegg legges det vekt på intuitive maleprosesser, bevisstgjøring av eget kunstnerisk språk og fortolkning av samtiden.

Temaer i rekkefølge:

  • Fargerom og modellering av form
  • Lysatmosfærer – morgen, dag og natt
  • Lokaltoner overført til farger
  • Utvikling av figurativt maleri
  • Overføring av farger fra det figurative til abstrakt studie
  • Abstraksjon og fortolkning
  • Overflater, collage og overflater i maleri
  • Introduksjon av hovedoppgaven
  • Det særegne ved deg og dine bilder
  • Intuitivt arbeid i tegning
  • Intuitivt arbeide i maling
  • Arbeid med hovedoppgave
  • Gjennomgang av hovedoppgaver
  • Utstilling av hovedoppgaver

Andre år første semester

Utvidelse av det faglige og det personlige uttrykket gjennom møte med moderne formspråk, billedoppbygging, akt og komposisjoner. Møte med profesjonelle kunstnere og andre teknikker, integrering av personlig innhold i andre formspråk. Abstrakt maleri med farge, form og rom som bildets bærende verdier. Fordypning i og selvstendig arbeid med maleri.

Temaer i rekkefølge:

  • Introduksjon til skoleåret
  • Intuitivt tegnearbeid
  • Croquis og tegneutvikling
  • Akt og croquis tegning og akt og croquis maling
  • Komposisjonslære
  • Tegning som sansning og tilstedeværelse
  • Teknisk akryl
  • Strategier og innfallsvinkler til maleri
  • Fra intensjon til resultat
  • Kunstfaglig utvikling

Andre år andre semester

Det siste semesteret andre år er det flere kjente temaer som lys og akt, men nå er det den enkeltes evne til å utvikle et helhetlig kunstnerisk prosjekt som står i sentrum. Å bruke lyse og farger, komposisjon og abstraksjon som språk og fortelling og gjennomføre et modellstudie, og planlegge en fordypningsoppgave. Elevene må formulere prosjekter, gjøre en rekke valg samt gjennomføre og presentere disse.

Temaer i rekkefølge:

  • Lysatmosfærer og dramaturgi tegning
  • Lysatmosfærer i maleri
  • Aktstudier i tegning og maling
  • Figurativ komposisjon, abstraksjon og abstrakt komponering
  • Fargefenomener, fargespråk og fargesymbolikk
  • Fordypning og utvikling av kunstprosjekt med fokus på intensjonalitet
  • Forberedelser til hovedoppgaven og utstilling
  • Arbeid med hovedoppgave
  • Gjennomgang av hovedoppgaver
  • Utstilling av hovedoppgaver

Tredje år første semester

Første semester er delvis knyttet opp til identitetsutvikling av kunstnerisk intensjon og bevissthet. Portrettet har til alle tider vært kunstnerens samtale med «seg selv» om sitt kunstprosjekt og vi har derfor valgt portrettet første halvår, som en inngangsport til videre kunstutvikling. Deretter utvikles motivet gjennom komposisjon og serielt arbeid.

  • Intuitivt arbeid i tegning og maling
  • Refleksjoner rundt den enkeltes kunstneriske språk, identitet og fortelling
  • Tekst og portefølje, utvikling av minnebank
  • Portrett og identitet
  • Portrettet i kunsthistorisk sammenheng
  • Studier av portrett i tegning og maling
  • Abstraksjoner, fordypning, utvikling av den enkeltes språk og uttrykk
  • Komposisjon. Formatets kraft
  • Serielt arbeid. Kunstfaglig utvikling

Tredje år andre semester

Siste semester på det tredje året i all hovedsak knyttet opp til den enkeltes personlig prosess, men det er allikevel temaer som spiller inn for å utvikle og inspirere til kunstnerisk vekst.  Tekniske muligheter som fotoprojeksjon og overhead, materialenes og formatenes muligheter og en sterkere bevisstgjøring av eget prosjekt.

  • Materialteknisk fordypning knyttet til eget språk
  • Tegning og maleri med utgangspunkt i foto fra egen minnebank
  • Teknisk verktøy. Projektor og overhead
  • Komposisjonelle og dramaturgiske grep i egen fortelling
  • Formgivning av prosjekt – ide- og konseptutvikling
  • Intuitiv og reflekterende reise i egen historie
  • Hovedoppgave og utstilling, veiledning og gjennomgang basert på skriftlig innlevert prosjekt

Arbeidsform

Studiet er meget praktisk orientert, og studentenes egen innsats står sentralt i studiet. Det legges stor vekt på dialogen mellom lærere og studentene, forankret i konfluent pedagogikk. I praksis betyr dette at studentene ‘oppdager’ og lærer gjennom praktiske oppgaver og øvelser, og hvor veiledning individuelt og i grupper blir prioritert foran teoretiske forelesninger og forklaringer.

Det er hyppige gjennomganger av de arbeidene som studentene utfører, og i gjennomgangene får studentene trening og verdifull læring ved å observere og gi tilbakemeldinger til hverandre. Lærerne søker aktivt å mobilisere studentenes løsningskompetanse, og gir kun unntaksvis faglige råd hvis det er åpenbart at studenten ikke selv finner frem til en hensiktsmessig løsning.

Studiet er lagt opp med en kontinuerlig veksling mellom undervisning, veiledning og selvstendig arbeid. Dagstudiet har hver dag først 1 økt med undervisning og veiledning, så en økt med selvstendig arbeid uten lærer tilstede. Kveldsundervisningen har undervisning og veiledning hver kveld og selvstendig arbeid i weekender fordelt over semesteret.

Hovedoppgaven står sentralt i hvert studieår. Her legges det vekt på at studentene skal formulere en klar intensjon og hensikt med oppgaven, være tydelig på hvilke virkemidler som brukes og hvorfor samt beskrive hvordan oppgaven utvikler seg fra intensjon gjennom ide til ferdig resultat.

Obligatorisk tilstedeværelse

Studentene må være tilstede i minst 80 % av skoletiden (undervisningstid og ateliertid) i hvert semester. Sykdom fritar ikke for tilstedeværelse. Studenter med mer enn 20 % fravær vil i noen grad kunne kompensere dette ved deltakelse på skolens weekendkurs med samme faglige tema, men skolen kan ikke garantere dette da det vil avhenge av tidspunkt for fravær og ledig plass på kursene. Andre måter å kompensere for fravær på må avtales skriftlig med skolen.

Studenter som har for stort fravær og ikke har kompensert for dette vil få en påtegning om fravær på vitnemålet.

Studenter som på grunn av fravær ikke fullfører kan ta de manglende temaer følgende år såfremt det er plass i de aktuelle klassene.

Vurdering

Hovedoppgaven etter 2. studieår er grunnlaget for den avsluttende vurderingen, og alle kan levere denne selv om de ikke har tilfredsstilt kravene om obligatorisk tilstedeværelse, se punkt 4.2.1.

Hovedoppgaven skal bestå av

  • Ett eller flere kunstneriske arbeider
  • Prosjektbeskrivelse
  • Dokumentasjon av prosessen fra intensjon og hensikt frem til ferdig resultat

Hovedoppgaven vil bli vurdert av klassens hovedlærer med støtte fra faglig leder og vurderes på grunnlag av studentens ferdigheter i

  • å tydeliggjøre intensjon og hensikt
  • å utvikle og bearbeide idéer
  • å bruke relevante estetiske virkemidler
  • å bruke materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter
  • å beskrive prosjekt og prosess
  • å presentere hovedoppgaven

Vurderingen vil være enten ”bestått” eller ”ikke bestått”.

Elever som ikke består vil kunne levere ny hovedoppgave påfølgende år. Hvis det er ledig plass i klassen vil de kunne følge det siste semesteret mot å betale vanlig pris for dette, alternativt kan de få individuell veiledning av lærere mot å betale for dette.

Kommentarer er stengt.